Frokost smaker best kl.16

Javisst. Fest igår også, jeg tar gjerne imot forslag til alternative måter å slå ihjel en helg på, nervesystemet mitt hinter om at det er i ferd med å miste tilliten til meg idag. Jaja, nok bitching. Vi har vært med på det her før.

Det er langt mellom de festene som ikke har lyst til å dø, men som tvinger seg helt ut i morgentimene. Jeg var så heldig å få en av gjesterollene i en slik fest. Det er noen kriterier for en bra hjemmefest, og sjekklista mi var ganske sjekka ut, for å si det sånn, når jeg tok statusrapport i dag.

Kjønnsfordeling: 70 - 30 i jentenes favør. Det var hyggelig og fint å snakke med raddisen som i et sektleder-karismatisk øyeblikk betrodde meg hvordan han på en flein-tripp hadde sett DEN ANDRE SIDEN; dimensjonen dit sjelen får sine virkedager når kroppen blir kompost osv, men det var også veldig ålreit å kunne dumpe ned i en hvilken som helst sofa og finne en jente som ikke har gått i lås pga for mange bjeffende beilere.

Den gode samtalen: Jeg begynner kanskje å bli gammel, men musikken var ikke såå høy at det ble lett for godtfolket og sitte å skule på hverandre, det var ingen brautende gamere som gjorde folk mistenksomme, og mest og best av alt: det fantes mennesker det var mulig å finne en felles plattform med. Løsrevet sitat: "Åhh, jeg må få lese det du skriver! Tilbake til inderligheten assa! Eller selvforelskelsen.

Nachspielet: Nachspiel er nachspiel. Etter å ha kvitra og rocka mer eller mindre manisk siden kl.8, er det greit å ikke måtte sloss med et eller annet vekommendes halvpsykotiske engasjement foran playlista. Kanye er vorspiel. Leonard Cohen er nachspiel, Cohen-allsang er et veldig anstendig nachspiel.

Jeg innser nå at det ble for ambisiøst å skulle lage en liste over alle sjekkpunkter som danner basis for en god fest, og slutter her med en hul rettferdiggjøring: Det er når man ikke helt klarer å lage
en komplett liste at festen var vellykket. Hvis jeg hadde sittet å vibrert av overskudd nå, hadde jeg ikke brent nok krefter i går.

Dagens låt: Fleet Foxes - Winter hymnal. Denne var balsam på en borderline emo søndag.